Heidis magiske verden

Anmeldelse av romanen "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet" av Johan Harstad

2005-10-30T23:44:00.000-08:00

Forfatteren Johan Harstad er født i 1979 i Stavanger. Han har tidligere gitt ut novellesamlingene ”Herfra blir du bare eldre” (2001) og ”Ambulanse” (2002). Dette er hans første roman og den kom ut i 2005.

”Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet” handler i korte trekk om kjærlighet, ensomhet, musikk og om å innse hva som er ens plass i verden. Handlingen foregår i 1999 og vi møter Mattias som arbeider som gartner i Stavanger. Han elsker jobben sin og har en samboer som han har vært sammen med i over ti år. Plutselig en dag faller hans perfekte liv sammen, da kjæresten hans flytter ut og han må slutte i gartneriet på grunn av nedskjæringer. Tilfeldigheter fører han til Færøyene hvor noen kamerater har fått spillejobb og vil ha han med som lydmann. Planen er at de skal være der i en uke for så å vende tilbake til Stavanger. Mattias blir på Færøyene lenge.

Under oppholdet på Færøyene blir vi med inn i Mattias’ hode og vi ser hvordan han slutter å leve og går over til å eksistere. Han er blant likesinnede og en del tragikomiske situasjoner oppstår underveis. Boken har en trist undertone, selv om den til tider er veldig morsom. Forfatteren er veldig flink til å skildre rollefigurene slik at man som leser føler at man virkelig kjenner dem.

Da jeg fikk boken i hånden var jeg litt skeptisk til den, mye på grunn av tittelen. Jeg er overhodet ikke interessert i astronauter og månelandinger, og jeg tenkte at i overkant av 630 sider med dette ikke kunne bli annet en dørgende kjedelig. Likevel begynte jeg å lese og når jeg først hadde begynt klarte jeg ikke å stoppe. Tittelreferansen til Buzz Aldrin, som var den andre mannen på månen, handler egentlig om det å velge å komme som nummer to. Buzz Aldrin er Mattias’ store helt og livet til Mattias har bestandig handlet om å ikke stikke seg ut. Likevel lærer man en del om verdensrommet, månelandinger og ikke minst Færøyene hvor størsteparten av handlingen foregår.
Dette er en bok jeg vil anbefale på det varmeste. Jeg både lo og gråt underveis i lesingen og ble i tillegg avstandsforelsket i Færøyene. En av de aller beste bøkene jeg har lest!

Norsk verksted, schhhhhh og kjjjjjjjjjjj-lyd

2005-10-18T04:32:00.000-07:00

På fredag hadde vi norsk verksted i 6-klasse. På bakgrunn av en test elevene hadde hatt, fant vi områder innenfor rettskrivning som mange slet med, og laget et opplegg med fokus på disse. Disse områdene var ord med dobbeltkonsonant, sammensatte ord og ord med skj- og kj-lyd. Jeg hadde ansvar for sistnevnte og mitt opplegg skulle vare 15min og være for ca 6 elever om gangen.

Jeg satte igang med stor iver og tegnet tegninger av aktuelle ord på kort i a5-format. Disse brukte jeg til "bildediktat" etter at vi først hadde prøvd å si begge lydene høyt. Grunnen til at jeg ville bruke bilder under diktaten, var at jeg ville at elevene skulle øve på å si lyden inne i seg. Etter diktaten gikk vi igjennom alle ordene sammen, mens vi repeterte reglene. Her ble den velkjente regla om i'en, y'en og j'en flittig brukt (se Maja sin blogg for fullstendig versjon), samtidig som vi prøvde å si skj-ord og kj-lyd med feil lyd, altså kjokolade i steden for sjokolade, skjele i steden for kjele osv. Dette var effektivt med tanke på bevisstgjøring, altså for å høre forskjellen på lydene, og å forstå HVORFOR det er viktig å kunne reglene.

I forkant hadde vi studentene snakket en del om hvordan vi skulle differensiere, slik at ALLE elevene fikk utbytte, også de som var flinke på rettskrivning fra før. Jeg gjorde jeg det sånn at jeg brukte de rettskrivningsflinke til å forklare for de andre hvordan reglene var. Fra egen erfaring som elev, vet jeg at selv om man er god til å skrive riktig er det ikke sikkert man har styr på reglene. Man blir mye mer bevisst på hva man gjør, og ikke minst HVORFOR, når man forklarer for andre. Likevel må man jo også innse at man har ikke et rettskrivningsverksted for de som kan det fra før, men for de som sliter, så mitt hovedfokus var selvfølgelig på disse.

Jeg synes det å ha verksted er en veldig fin måte å drive med rettskrivning på. I og med at gruppene er små, får man sikret seg at alle skjønner det man snakker om, og elevene får muligheten til å jobbe med varierte oppgaver. Spørsmålet man kan stille seg er hvor realistisk det er å få gjennomført et slikt opplegg i "det virkelige liv". Det er tross alt ikke helt normalt å ha fire lærere i en klasse på en gang. Likevel tror jeg at man med litt finjustering fint kan klare det!

Prosessorientert skriving i 6.klasse

2005-10-17T02:42:00.000-07:00

I uka før høstferien hadde vi studentene et opplegg rundt foredrag. Siden både Maja og Alex også har beskrevet og reflektert rundt dette opplegget, hadde jeg egentlig tenkt å skrive om noe annet. Nå ser jeg imidlertid at det blir vanskelig, siden vi har hatt veldig lite norsk i denne praksisperioden. Så: Her kommer altså ENDA et innlegg om prosessorientert skriving og foredrag.

Opplegget startet med at Alex hadde en time hvor han gikk igjennom sjangeren foredrag. Han og Maja hadde laget to foredrag som eksempler på hvordan det skulle gjøres, og hvordan man IKKE burde gjøre. Deretter fikk ungene sette seg ned og tenke på hvilket tema de skulle skrive om. Her var det litt dårlig kommunikasjon mellom oss studentene og praksislærer, for hun ville gjerne at elevene skulle skrive foredrag om noe de hadde meninger om, altså på en måte diskuterere et tema i foredraget. Da ble det kanskje litt dumt at vi hadde ishockey som tema i vårt eksempelforedrag, siden det var særlig dette elevene hadde bitt seg merke i, og brukte som mal.

Etter at elevene hadde funnet tema og skrevet førsteutkast ble de satt sammen i grupper på tre, og de skulle gi hverandre tilbakemeldinger. I forkant hadde vi hatt en samtale om hvordan man skulle gi respons, og vi diskuterte litt hvordan man skulle gi kritikk uten at noen ble lei seg og at det var viktig å fortelle hva vi likte og si HVORFOR. Vi studentene gikk rundt på gruppene og veiledet ved behov. Jeg ble overrasket over hvor flinke elevene var til å lete etter positive ting ved hverandres foredrag, og at de klarte å gi negativ kritikk på en konstruktiv måte. Når jeg gikk rundt på gruppene var jeg mest opptatt av at elevene skulle begrunne tilbakelmeldingene, enten de var positive eller negative.

Etter en runde med tilbakemeldinger fikk elevene i oppgave å se over foredraget på nytt, og endre det med utgangspunkt i tilbakemeldingene de hadde fått. Jeg tror det var veldig uvant for dem å jobbe på denne måten, for det ble en del forvirring. Dette fikk vi etterhvert ryddet opp i og elevene var i gang med andreutkastet. Noen elever fikk en tredje respons fra oss studentene før fremføringen, og da fokuserte vi på om de hadde tatt utgangspunkt i responsen fra medelevene når de endret foredraget.

Da dagen for fremføring kom var det en forholdsvis trygg gjeng som kom på skolen. Jeg tror alle følte de var forberedt, og det var ingen vi hadde problemer med å få til å fremføre. Etter fremføringene fikk elevene en siste respons fra oss studentene. Her burde vi hatt bedre kommunikasjon i forkant, for mens noen av oss kun ga positiv tilbakemelding, ga noen også kritikk. Personlig mener jeg det er viktig å kun fremheve det positive etter en slik fremføring. Når man har vært igjennom såpass mange runder med respons og arbeid har alle gjort sitt beste, og den negative kritikken blir uansett uvesentlig, siden det er for sent å endre.

Oppsummert tror jeg dette var en fin måte å jobbe med foredrag på, kanskje spesielt i denne elevgruppa. De jobber med arbeidsplan hver uke og det hersker en "bli-ferdig-mentalitet" i klassen. Nå opplevde de at det ikke var om å gjøre å være ferdig først, men at resultatet og prosessen dit var viktigst. For oss studentene var det lærerikt å veilede en-til-en og motivere både de såkalt sterke og svake elevene til å gi LITT til når de egentlig hadde sett seg ferdig med oppgaven.

Muntlig språk

2005-09-09T04:56:00.000-07:00

Siden jeg har ligget rett ut med oppkast og galle (stakkars meg) mesteparten av uken, har jeg desverre gått glipp av forelesningene i norsk. Jeg er heller ikke helt up-to-date når det gjelder pensumlesning. Men igår oppdaget jeg noe når det gjelder teksting av tv-programmer,filmer og lignende. Dette ble jeg oppmerksom på etter å lest om at det skriftlige språket er mye mer komprimert enn det muntlige. Dette er jo ganske selvsagt, men jeg har likevel aldri tidligere lagt merke til hvor mye som faktisk blir borte av det muntlige språket, når det oversettes til skriftlig. Nå kan jeg ikke generalisere helt, og si at det er slik i alle oversettinger, i og med at mitt (ikke helt) tilfeldige utvalg av forskningsobjekter, begrenser seg til en eneste amerikansk komiserie. Uansett så merket jeg meg at det ofte kuttes ut både ord og hele setninger, som gjør at mange av poengene blir "lost in translation". Siden jeg fortsatt har pedagogikkforelseninger om tunghørte og døve friskt i minne, merket jeg meg også at såkalte "nølelyder" ofte er meningsbærende for det humoristiske budskapet. Interessant...

Da var jeg i gang

2005-08-19T01:04:00.000-07:00

Vi blogges!